Designet ditt ser praktfullt ut på skjermen, men i trykk skuffer fargene. Det skyldes forskjellen mellom CMYK vs RGB: to måter å bygge opp farge på. Skjermen din jobber med RGB, trykkpressen med CMYK, og ikke alle skjermfarger lar seg trykke én til én. Den som forstår det, unngår skuffelser når trykkfilene skal leveres.
RGB: farge for skjermer
RGB (rød, grønn, blå) er fargerommet til skjermer. Ved å kombinere lys oppstår svært sterke, lysende farger. Alt du ser på en skjerm eller telefon, er RGB.
CMYK: farge for trykksaker
Trykksaker bruker CMYK (cyan, magenta, gul og svart). Trykkpressen blander disse fire trykkfargene på papiret. CMYK kan ikke gjengi alle de sterke RGB-fargene, og derfor virker sterke blåtoner og grønntoner litt dempet i trykk.
Hvordan unngår du fargeforskjeller?
- Jobb og lever i CMYK, ikke i RGB.
- Bruk en standard trykkprofil (for eksempel ISO Coated / FOGRA).
- Bestill et prøvetrykk ved tvil, så får du et pålitelig fargebilde.
- Unngå sterke RGB-farger hvis nøyaktig gjengivelse er viktig.
Er fargen avgjørende for boken din? Bestill et fysisk prøvetrykk, da ser du på forhånd nøyaktig hvordan sluttresultatet blir.
Fargeprofilenes rolle
En ICC-profil forteller nøyaktig hvordan farger oversettes fra ett fargerom til et annet. For trykksaker i Europa er FOGRA-profilen standarden. Leverer du med riktig profil, vet trykkeriet nøyaktig hvordan fargene dine er ment.
Mer om fargestyring og ICC-profiler leser du hos International Color Consortium, organisasjonen bak standarden.
En fargeprofil forteller hvordan tallene i filen din oversettes til virkelig farge. Uten profil er 100 % cyan ikke mer enn et tall; med profil vet pressen hvilken blåfarge som skal komme ut på ditt papir. Lagre derfor bildene med profilen innebygd, så slipper noen å gjette underveis.
Til bestrøket papir hører en annen profil enn til ubestrøket papir, fordi ubestrøket papir suger til seg mer trykkfarge og fargen dermed blir mattere. Vet du ikke hvilken profil du skal velge, så spør før du konverterer alt; å reversere i etterkant koster mer arbeid enn å stille det riktig inn på forhånd.
Farger du aldri får helt nøyaktig
Noen farger finnes rett og slett ikke i trykkfarge. Sterke signalfarger, neongrønt, elektrisk blått og mettet oransje ser praktfulle ut på skjermen, men faller ved konverteringen til CMYK tilbake til nærmeste trykkbare farge. Det er ingen feil, det er grensen for fire trykkfarger på papir.
Konverter derfor bildene til CMYK selv og se hva som skjer, så blir du ikke overrasket av din egen bok. Er en nøyaktig farge avgjørende, for eksempel en profilfarge på omslaget, er en spotfarge ved offset den eneste måten å treffe den på. For alt annet gjelder: et prøvetrykk gir deg en sikkerhet ingen skjerm kan gi.
Ofte stilte spørsmål om CMYK vs RGB
Må jeg alltid levere i CMYK?
For trykksaker, ja. Leverer du i RGB, konverterer trykkeriet det til CMYK, og du kan få ubehagelige fargeforskjeller som du ikke har fått kontrollert selv.
Hvorfor ble blåfargen min lilla i trykk?
Sterk blå ligger tett opp mot grensen for hva CMYK klarer, og forskyver seg derfor lett mot lilla. En spotfarge eller et prøvetrykk hindrer dette.
Hva er et prøvetrykk?
Et fysisk trykt eksemplar der du ser de virkelige fargene før hele opplaget trykkes. Anbefales når fargen er viktig.
Må jeg konvertere til CMYK selv?
Det er å foretrekke. Leverer du i RGB, konverterer vi det, men da er det standardkonverteringen som bestemmer resultatet, ikke du. Konverterer du selv, ser du på forhånd hva som skjer med de sterke fargene dine.
Hvorfor virker svart-hvitt-bildet mitt farget?
Fordi en gråtone er bygd opp av fire trykkfarger, og et lite overskudd av cyan eller magenta gir allerede et fargestikk. Konverter svart-hvitt-bilder til gråtoner eller til en nøytral CMYK-oppbygning.