Store svarte flater som ser grålige eller flekkete ut på trykk: det er et vanlig problem. Dypsvart trykk løser du med en rich black: et svart som er bygd opp av flere trykkfarger i stedet for bare svart. Slik får du et fyldig, jevnt svart som ser eksklusivt ut.
Svart er ikke alltid svart
Rent svart består av 100% K (den svarte trykkfargen). For liten tekst er det perfekt. Men på store flater virker rent svart fort matt og livløst. Ved å legge cyan, magenta og gult under, oppstår en dypere og rikere svartfarge.
En trygg rich black
- Store flater: for eksempel C60 M40 Y40 K100 for et dypt svart.
- Liten tekst: alltid bare 100% K, for å unngå uskarphet.
- Ikke overdriv: hold den totale fargedekningen under omtrent 300% for å unngå gjennomslag.
Hvorfor det har betydning
Lever filen din i CMYK og bruk rich black bevisst der det teller. I filkontrollen vår ser vi også på den totale fargedekningen og gir beskjed hvis en flate får for mye trykkfarge for det papiret du har valgt.
Når velger du dypsvart trykk?
En god rich black utgjør forskjellen mellom et amatørmessig og et profesjonelt uttrykk, særlig på omslag, bakgrunner og sidefyllende svarte flater. I en fotobok med mørke sider eller på et stramt designet omslag er den nesten uunnværlig.
For løpende tekst trenger du ikke tenke på det: den forblir helt enkelt 100% K. Det handler utelukkende om de store flatene der dybde teller. Mer om fargeoppbygging leser du hos International Color Consortium.
Hvorfor du nettopp ikke skal sette brødteksten dypsvart
Dypsvart er ment for store flater, ikke for bokstaver. Så snart en tekst er bygd opp av fire trykkfarger, må disse fire trykkene falle nøyaktig oppå hverandre. Ved løpende tekst på 9 eller 10 punkt ser du et avvik på en tidels millimeter med en gang: bokstavene får en farget kant og virker uskarpe. Sett derfor alltid brødtekst i 100% svart og ingenting annet.
For overskrifter i stor skriftgrad, logoer og enkeltord på farget bunn kan du gjerne avvike. Der syns oppbyggingen ikke, og dybden veier tyngre enn risikoen. Er du i tvil, hold deg til en grense rundt 24 punkt.
Dypsvart trykk og papirvalget ditt
Hvor mye trykkfarge en side tåler, avhenger av papiret. Ubestrøket papir suger til seg fargen og tåler mindre total dekning; bestrøket papir holder fargen på overflaten og tåler mer. Hold deg derfor under den totale fargedekningen som hører til ditt papir, ellers blir fargen liggende våt og smitter over på neste side.
Store svarte flater er uansett krevende papir: hver knekk, hver finger og hver ripe avtegner seg på en jevn mørk flate. Velger du et omslag som er helt svart, bør du vurdere matt laminering og regne med at boken må behandles forsiktigere. Mer om det leser du i artikkelen vår om luksuriøs etterbehandling.
Papirtypen er med på å bestemme hvor dypt svartet ditt virker. På blankt eller silkematt papir framstår en rich black fyldigere og dypere, fordi fargen trekker mindre inn i papiret. På ubestrøket (matt, ru) papir synker fargen litt inn, slik at svart virker mindre intenst. Ta hensyn til det i en bok med mange mørke flater.
Er du i tvil om hvordan ditt dypsvarte blir på papiret du har valgt? Be om et prøvetrykk. Særlig ved et omslag med en stor svart flate vil du vite på forhånd at det blir jevnt og dypt, og ikke grålig eller flekkete.
Ofte stilte spørsmål om dypsvart trykk
Hva er forskjellen mellom rent svart og rich black?
Rent svart er 100% K (bare svart trykkfarge). Rich black tilfører cyan, magenta og gult for et fyldigere og dypere resultat på store flater.
Hvilke verdier bruker jeg til rich black?
En trygg blanding er C60 M40 Y40 K100, med en total fargedekning under 300%.
Må jeg sette teksten i rich black også?
Nei. Liten tekst setter du i 100% K, ellers får du registerproblemer som gjør bokstavene uskarpe.